Mitt spørsmål:Kan du gi en utdypende gjennomgang av at ikke alle mennesker som ble bedt for, ble helbredet i NT?

gemini.google.com: Selv om evangeliene og Apostlenes gjerninger fremhever Jesus og apostlenes mange underverk, gir det samlede bildet i Det nye testamente (NT) en mer nyansert virkelighet: Ikke alle syke ble bedt for eller helbredet, og kronisk sykdom og ubesvarte bønnemønstre eksisterte også i urkirken.

En utdypende gjennomgang av dette emnet ut fra teksten i NT involverer fire hovedlinjer:

1. Konkrete eksempler på at kristne forble syke

I brevene i NT finner vi flere eksempler på at nære medarbeidere av apostlene var syke uten at de ble umiddelbart helbredet:

  • Paulus’ "torn i kjøttet" (2. Korinter 12,7-9): Paulus forteller at han ba Herren tre ganger om at denne plagen måtte vike fra ham. Guds svar var ikke en fysisk helbredelse, men ordene: "Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i skrøpelighet." Mange teologer tolker dette som en kronisk fysisk lidelse eller øyesykdom (jf. Gal 4,13-15).

  • Timoteus og hans mageplager (1. Timoteus 5,23): I stedet for å be om et øyeblikkelig under eller oppfordre til mer tro, gir Paulus et praktisk og medisinsk råd til sin elev: "Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for magen din og de stadige sykdommene dine." Timoteus hadde altså en tilbakevendende lidelse.

  • Trofimos ble forlatt syk (2. Timoteus 4,20): Paulus skriver nøkternt i sitat fra slutten av sitt liv: "Trofimos lot jeg bli igjen i Milet fordi han var syk." Paulus, som selv hadde utført mektige under (Apg 19,11-12), helbredet altså ikke sin egen medarbeider der og da.

  • Epafroditos var døden nær (Filipperne 2,25-27): Paulus forteller om sin medarbeider Epafroditos at han ble så syk at han var døden nær. Gud miskunte seg over ham slik at han ble frisk, men teksten beskriver en lang og dramatisk sykdomsprosess snarere enn en øyeblikkelig bønnehelbredelse.

2. Jesu egen praksis: Han helbredet ikke alle i landet

Selv om det står at Jesus helbredet mange eller "alle" som kom til ham i visse situasjoner (f.eks. Matt 8,16), viser evangeliene at han ikke utførte massehelbredelse uavhengig av kontekst:

  • Mennskemengden ved Bethesda (Johannes 5,1-9): Ved Bethesda-dammen lå det en stor mengde syke, blinde, uføre og lamme. Jesus gikk inn i denne mengden, men helbredet én enkelt mann som hadde vært syk i 38 år, før han gikk videre.

  • Vantroen i Nasaret (Markus 6,5-6): I sin egen hjemby kunne Jesus "ikke gjøre noen mektig gjerning der, annet enn at han la hendene på noen få syke og helbredet dem." Teksten peker på at folks manglende tro var en barriere for underne der.

3. Nådegavene i menigheten var ikke universelle

I 1. Korinterbrev kapittel 12 underviser Paulus om åndelige gaver i menigheten. Han slår fast at Gud gir ulike gaver til ulike mennesker:

"Har vel alle nådegave til å helbrede?" (1. Kor 12,30)

Paulus' retoriske svar er et tydelig nei. Dette viser at i NT-menigheten var det ikke forventet at enhver bønn eller ethvert medlem automatisk utløste helbredelse. Helbredelse var en gave utdelt av ånden slik han vil (1. Kor 12,11), ikke en automatisk konsekvens av en fast bønneformel.

4. Teologisk rammeverk: "Allerede nå - men ennå ikke

Den viktigste teologiske forklaringen i NT på hvorfor sykdom og manglende helbredelse fortsatt eksisterer, ligger i det nytestamentlige synet på Guds rike:

  • Guds rike er brutt inn: Gjennom Jesu liv, død og oppstandelse er Guds rike brutt inn i verden. Helbredelser i NT fungerer som "tegn" og forsmaker på den nye skapelsen.

  • Verden sukker fortsatt: Samtidig lever vi fortsatt i en fallen verden underlagt forgjengelighet. Paulus beskriver i Romerne 8,22-23 at hele skaperverket stønner og sukker, og at også vi som har ånden "sukker med oss selv mens vi venter på [...] at vår kropp skal bli satt fri".

  • Den endelige helbredelsen: NT plasserer den fullkomne fraværet av sykdom, smerte og død i fremtiden - ved Jesu gjenkomst og den nye jord (Åp 21,4; Fil 3,21)

Oppsummering

Det nye testamente tegner ikke et bilde av at tro automatisk garanterer et sykdomsfritt liv i denne tidsalder. Helbredelsesunder i NT var virkelige og sentrale tegn på Guds godhet og rike, men tekster som beretningene om Paulus, Timoteus og Trofimos viser at sykdom også var en del av hverdagen for de første kristne. Guds nåde og makt ble i NT vel så ofte vist ved at troende fikk styrke til å bære lidelser og skrøpelighet.

 

Spørsmål og bilder ved Asbjørn E. Lund